– Det er et enormt gap mellom ambisjonene og virkeligheten. De nye Kostra-tallene for 2024 sier at det i gjennomsnitt tar nesten seks år å få en komplett plan vedtatt i Bergen. Det er cirka seks måneder mer enn i 2023. Deretter kommer byggesak, salg og oppføring. Tiden går, markedet venter, og lite skjer.
– Da når vi ikke målene, sier Pedersen.
Ber Stortinget forstå alvoret
Pedersen representerer det største advokatfirmaet i Norge utenfor Oslo, og er en tydelig stemme for utvikling i Bergen og på Vestlandet. I møte på Stortinget med Vestlandsbenken forrige uke, tok han til orde for et kraftig taktskifte i bolig- og byutviklingspolitikken.
– Politikerne må forstå hvordan markedet fungerer – og hva som hindrer det i å fungere. De må forstå den komplekse virkeligheten som utbyggere lever i, og hvor mye tid som går tapt i planprosesser og detaljeringskrav, sier Pedersen. Politikerne må forstå hvordan planprosessene faktisk fungerer.
Han mener det haster:
– Det er svært positivt at regjeringen tør å sette tall på boligbyggingen. Skal vi komme i nærheten av målet om 130 000 boliger, må imidlertid flere grep tas umiddelbart. Det gjelder også i Bergen.
Næringslivet etterlyser tiltak
Målet om 130 000 boliger må gjennomsyre hele forvaltningen, også Statsforvalter og kommuner. Da må dette brytes ned til målsettinger og tiltak som alle involverte må levere og måles på.
En mer aktiv bruk av statlig instruksjonsmyndighet overfor Statsforvalteren er et viktig tiltak. Statsforvalteren er statens lokale representant i fylkene og de er koordinerende myndighet og har en nøkkelrolle i plansakene.
– Vi opplever dessverre at Statsforvalteren i for mange tilfeller tolker regelverket for strengt og «lever litt sitt eget liv», sier Pedersen.
– Sist så vi dette i merknadene til planprogrammet til ny kommuneplan i Bergen i mars i år. Bergen Næringsråd tok tak i målet om bygging av 130 000 boliger og mente at Bergen burde bidra med rundt 3.300 boliger i året. En gikk også konkret til verks og foreslo fleksibilitet rundt uteoppholdsareal og støy, enklere plankrav og en rekke andre forslag til forenkling.
Over en måned etter at regjeringen kom med sitt mål om 130.000 boliger, kom Statsforvalteren med sin uttale: Der ble ikke de 130.000 boligene nevnt. De kom derimot med stikk motsatte innspill enn næringsrådet, blant annet skrev de eksplisitt at støykrav og krav om uteoppholdsareal ikke kan bli svekket. De ønsket også et «stramt plankrav».
– Det blir ikke 130 000 boliger av slikt.
Pedersen peker på flere andre konkrete tiltak myndighetene og forvaltningen må levere på:
- Tydeligere prioritering av boligbygging og næringsutvikling
- Forenkling og forutsigbarhet i plan- og byggesaksprosesser. F eks er krav om områdeplaner i sentrumsområdene blitt en «propp» i systemet. En løsning kan være å ta de bort, eventuelt at en kan gå rett på byggesak når områdeplan er vedtatt.
- Bedre utnyttelse av handlingsrommet i planer og lovverk slik at en kan se muligheter og få utvikling samtidig som en ivaretar natur og klimahensyn.
- Mer fleksibilitet i tekniske krav f eks til støy og uteoppholdsareal, spesielt i byområder
- Reduksjon i rekkefølgekrav og andre kostnadsdrivende vilkår
Harris og Bergen Næringsråd står samlet
Som mangeårig hovedsamarbeidspartner til Bergen Næringsråd, har Harris et sterkt engasjement i byutviklingsdebatten. Pedersen er også medlem av næringsrådets Ekspertgruppe Byutvikling.
Skal vi bygge byen for fremtiden, må vi få på plass bedre samspill mellom kommune, næringsliv og statlige myndigheter. Vi trenger utvikling i hele Bergen. – Monica Mæland –
– For oss er det veldig meningsfylt å jobbe med byutvikling, og ikke minst I samarbeidet i Bergen Næringsråd. Vi er tett på næringslivet og ser hva som trengs – men vi er utålmodige. Det må skje mer, og det må skje raskere, sier han.
Administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland, støtter helhjertet opp.
– Skal vi bygge byen for fremtiden, må vi få på plass bedre samspill mellom kommune, næringsliv og statlige myndigheter. Vi trenger utvikling i hele Bergen, sier Mæland.
